Første gang jeg prøver meg på kunststrikk. Oppskriften er fra Allers Julehefte fra 2005. Jeg har brukt Gjestal Maxi heklegarn og pinner nr. 2,5.
Her er første produksjon.
For halvannet år siden var vi utenfor den fabrikken i Danmark som lager disse perlene. Det gikk ikke an å komme inn, men de hadde en fantastisk utstilling på utsiden. Store dyrefigurer laget av hundretusenvis av perler.
Storesøster gir stort sett bort hjemmelagde gaver til jul. Her er BabyBorn kledd opp i ny kjole og tøfler. Akkurat som sin mor har hun minst 3-4 prosjekter på gang samtidig, og som hos ungdommer flest er det ikke rydding som får høyeste prioritet. Stua hjemme hos oss bugner til tider av garn, heklenåler og strikkepinner.
Det er vel ikke så mye nytt å si om disse. De går raskt å strikke, er supre til å få brukt restegarnet og de sitter godt på hodet. Det eneste dumme er vel at de klør...... Kanskje jeg syr fleece på innsiden av den grå. Det blå garnet som er bunnfargen i den øverste lua, kjøpte jeg fordi jeg forelsket meg totalt i fargen. Blått med en bitteliten anelse lilla. Men ikke mer lilla enn at min mann plutselig fant ut at han kunne ha bruk for ei ny lue. Forresten, han er jo fargeblind - og ikke bryr han seg om at det klør heller.
Garn er Pt4 Loden til den blå, med striper av Bris. Den grå er laget av rester i ren ull. Brukte p.nr 4 og 4,5. Link til mønster i et tidligere innlegg.
Et nytt eksemplar av alligatorpulsvarmerne som jeg har strikket tidligere. Strikket på p.nr. 3,5 av et nøste med Rowan Tweed som jeg kom over på en bruktbutikk til den nette sum av 5 kr.
Disse har jeg også laget før. Liker godt modellen siden den er strikket fra fingrene og opp. Originalen er strikket fram og tilbake, og fletten på håndbaken er litt annerledes plassert. Jeg har strikket dem rundt og forskjøvet fletten noen masker. Har skrevet det omarbeidede mønsteret ned (på norsk) til en senere anledning. Tror nok jeg kommer til å strikke dem flere ganger. Disse er strikket i Pt4 Loden på p.nr. 4.
Novembersokkene i sokkealongen 2008 var disse sokkene fra Drops. De skulle egentlig strikkes i tykt garn og på p.nr. 8, men da er jeg redd de ikke hadde blitt brukt. Dessuten liker jeg ikke å strikke på fem så tykke pinner. Så min løsning ble å strikke på p.nr. 4 i et 2.sorterings sokkegarn som jeg har liggende mye av. Jeg endret maskeantallet og strikket hælen og tåa etter eget hode, men mønsteret er som i oppskriften. Har også strikket en vrang midtmaske bak og strikket fellingene symmetrisk om denne. Kanskje jeg må sette i et sløyfebånd øverst. De ble litt slakke - eller jeg kan bruke dem utenpå noe annet.
Elefanten er visstnok litt tett i nesa. Til høyre har hun tegnet strikkepinnene som genseren er strikket på: fem strømpepinner øverst (med forskjellig nummer) og en rundpinne nederst. Kanskje hun snart er klar for å lære seg å strikke?
Mellomsøster begynner å få taket på heklenåla (strikkepinnene frister ikke). Hun har heklet to luer i høst. Denne er heklet i Viking Sportsragg og er tatt i bruk.
Dette er presang til ei sommer- og brevvenninne. Heklet i Eskimo Print etter oppskrift fra et gammelt Sandnes-hefte. Er nok ikke en spesielt varm lue, men den pynter.
Så flink du har blitt, vennen min!
Storesøster ville prøve seg på mønsteret til sengeteppet som jeg holder på med. Garn og pinner er adskillig tykkere, så lappene hennes ble nesten fire ganger så store som mine. Som vanlig er det mor som må stå for monteringen. Har sydd gult stoff på baksiden og stappet inni en kjempestor pute. Den var ikke stor nok til å fylle helt ut i hjørnene, så de har jeg rundet av litt.
Storesøster - jeg er stolt av deg!
For lenge, lenge siden begynte jeg på dette.
Og etter sommerferien var jeg nesten ferdig, men fordi jeg endret litt på mønsteret og heller ikke sjekket strikkefastheten - ble det ferdige prosjektet en "sekk" i stedet for et plagg jeg kunne bruke. Den har derfor ligget halvferdig og gitt meg dårlig samvittighet i flere måneder.
Løsningen ble å sy den inn i sidene med maskin, og klippe av det som ble for mye. Her har jeg merket det som skal bort, nesten 20cm i alt.
Og nå er den klar til bruk - vel og merke en dag jeg ønsker å sette farge på tilværelsen. Fargen er veldig blå. Garnet har jeg fått av ei jeg kjenner. Det er nesten ren Mohair - fra 80-tallet. Strikket på p.nr.6 og oppskriften er fra Sandnes Garn. Men fant ikke heftet på hjemmesiden deres. Det er noen år gammelt, antagelig.
Og her gjør jeg meg til for eldstedatteren som er fotograf, snart tenåring og som stort sett rister på hodet over den strikkende moren sin. Bortsett fra når hun trenger hjelp til håndarbeidet.
Helt vanlige sokker denne gangen, men til en forandring strikket med short-row hæl og tå. Selv om jeg begynte innerst på begge nøstene, ble stripene i motsatt rekkefølge. Men de er nå så fargerike likevel at det ikke spiller noen stor rolle.
Det er gøy med noe nytt til seg selv en gang i blant, og denne vesten på tykke pinner tok ikke lange tiden. Herlig å slenge over skuldrene når man fryser litt. Nesten som et sjal - bare at den henger litt bedre fast på kroppen. Strikket den i Iglo fra Europris fordi jeg hadde så mye av det, og på p.nr. 7. Garnet luktet veldig "sau" så vesten har vært en tur i vaskemaskinen allerede. Det er jo ikke sikkert at omgivelsene mine er like begeistret for den lukta......
Siden jeg bare trengte en knapp fikk jeg endelig brukt denne flotte knappen som jeg fant blant mange andre som har vært min farmors. Lurer på hvor den har sittet før? Ser på baksiden av den at den er velbrukt, iallfall.
Mønster: Shalom Cardigan av Meghan McFarlane
Synnøve har gjort noen omskrivinger av mønsteret for at den skal passe til større størrelser.
Synes dette mønsteret passer så fint til selvstripende garn, så restene av sjalet ble til dette. Gevinst til basaren dette også. Ikke lett å få tatt fine bilder i denne mørke årstiden. Link til mønster i et tidligere innlegg.
Det begynner stadig nye treblåsere i korpset. Øvingslokalet er rimelig kaldt, og det kan være godt med noe varmt rundt håndleddene for å holde fingrene bevegelige. Jeg synes det er fint å få brukt noe av garnlageret mitt og strikker gjerne. Her har jeg brukt Alpakka fra restlageret. Mønsteret heter Lepidoptera - pulsvarmere i skyggestrikk.
Hadde en tur på biblioteket i forrige uke og lånte med meg hjem dette heftet. Som bildet viser inneholder det oppskrifter fra åene 1939-1989 innenfor hekling, kunststrikk og nupereller. Den første oppskriften fra perioden mellom 1939 og 1959 var dette sjalet.
Jeg har heklet i Vienna fra Drops med heklenål nr. 6. Sjalet er en trekvart sirkel som ligger godt over skuldrene. På grunn av fargeskiftene i garnet er det ikke så lett å se mønsteret, men innerst er det en stor stjerne med staver og mellomommene mellom spissene fylles ut med englemasker etterhvert. Mønsteret fristet til gjentagelse, og neste gang blir det ensfarget, eller i et garn med lengre fargeskift. Kanskje begge deler...... Dette skal være gevinst på basaren til Skolekorpset i bygda - der storesøster spiller klarinett og mellomsøster spiller baryton.
Her er resultatet av hodeplagget jeg laget av restene etter en altfor kraftig toving. Hakket et "pannebånd" i en spesiell hakketeknikk som jeg ikke har prøvd før og sydde dette fast til luetoppen som jeg hadde fra før (med vrangsiden ut). Har ellers pyntet med fastmasker og kjedesting i mørkebrunt. "Dusken" er en strikket spiral.
La opp 24m og strikket foran - bak- foran i alle maskene. På neste pinne felte jeg av alle maskene. Og vips - en krøll.... Et greit alternativ til å hekle dem.
Det er bare en ting som er dumt. Lua er ikke særlig kledelig å ha på seg. Det tovede stykket på toppen står opp som en hevelse på toppen av hodet, litt i likhet med en hårtopp fra tidligere tider...... Så det spørs vel om den blir brukt til noe annet enn pynt.
Denne luemodellen var et hyggelig bekjentskap og det er nok mange som drar kjensel på den. Strikket av rester fra tidligere prosjekter. Oppskriften heter "Turn A Square" og finnes både på norsk og engelsk. Denne havner foreløpig i gavehaugen.
