Høstskaut til lillesøster

Når man ikke har inspirasjon til store ting - er det greit med prosjekter som er unnagjort på noen timer. Skautet er designet av Loppelill. Det er både strikket og heklet.

Hodeplagget har navnet Emmaskaut og oppskriften finner du her.

Den minste skøyerjenta vår har gått med det både ute og inne siden det kom av pinnene.

Isbjørnen "Øyna" er lillesøsters favorittkosedyr. Han ligger i armene hennes hver natt. Eller hun bruker ham som hodepute.

Har brukt en heklet blomst som mellomsøster har laget som pynt. Sydde på en knapp på skautet og blomsten er kneppet på. Garnet er et gammelt nøste jeg fant i lageret - Lille Claus fra Hjertegarn. Ingen luksus - her er hele 80% polyacryl og kun 20% ull. Har strikket på p.nr. 3,5 og heklet med nål nr. 4 - har økt med to pinneststørrelser i forhold til oppskriften.

Loppelill lager forresten mye annet flott også - bloggen er hennes er vel verdt et besøk!

Høstfarger i mange varianter

Høsten er vakker - ikke minst på grunn av alle de fine fargene.

Lillesøster har fått nye sokker i mørk-oransje farge med samme hullmønster som på storesøsters sokker. Ullsokker er det beste hun har på føttene.

Ute i hagen har høsten begynt å gjøre sitt inntog. Peonene er forlengst visne, men jeg synes bladene er vakre fremdeles.

Denne rosen vil fremdeles ikke gi seg - og fargene passer godt til årstiden.

Plommetreet vårt bugner av herlige Viktoriaplommer, det er nesten så det blir for mye av det gode. Vil helst ikke at de bare skal falle ned.

Dette brettet dekorerte jeg for noen år siden. Kveldsmaten spises som regel foran Tv'en, så dette er så og si i daglig bruk. Har blitt litt glad i det etter ansiktsløftningen. Opprinnelig var det i ubehandlet tre - og ganske slitt. Maling og servietter med fine høstmotiver gjorde underverker. I tillegg til decoupagelakken har jeg lakket to strøk med vanlig gulvlakk. Det ble veldig slitesterkt. Tåler vannsøl uten problemer.

Stevnemøte med symaskinen

Det er ikke så ofte symaskinen er i bruk. Dessverre! For egentlig er det veldig moro å sy litt innimellom. Selv om jeg nok ikke er like trygg på symaskinen som på strikkepinnene.

Tre blå kjøkkenhåndklær til den nette sum av 19kr tilsammen (kjøpt på salg på IKEA) har fått selskap av et maritimt stoff i denne vesken. Stoffet med båter på har jeg overtatt etter en tante som sydde mye før - men som nå ville kvitte seg med alle stoffene sine. Hun gav meg to esker med flotte tekstiler - så nå må nok symaskinen taes flittigere i bruk........

Fasongen er sirkelrund, nesten som en kurv. På grunn av vatten står den også av seg selv. Tenker den kan passe bra til strikketøy eller liknende, men penger og andre verdifulle ting er det nok bedre å ha i en veske med lommer i.

Oppskriften på vesken fant jeg i boken: Lapper - stort og smått av Lise Bergene.

Gardinkappe a la Muffins Verden

Noen går foran og viser vei, mens andre vil helst gå i oppgåtte spor. Jeg hører vel stort sett til den siste kategorien, selv om jeg prøver å slippe meg litt løs en gang i blant. Det finnes så mange dyktige og oppfinnsomme sjeler rundt omkring, så jeg faller ofte for fristelsen til å prøve andres ideer.

Jorid i Muffins Verden behersker mange håndarbeidsteknikker. I tillegg er hun utrolig kreativ, og kommer stadig med nye ideer som hun deler med oss andre. Det er hun som har tegnet mønsteret på de små øyene på gardinkappen. Siden mine tegneferdigheter fremdeles er på barneskolestadiet - er jeg glad for at noen vil dele.
Hun har lagt ut tegningene i dette innlegget og hennes gardiner kan du se her.
Tusen, tusen takk!

Endelig er kappen på plass i baderomsvinduet på det nye badet vårt.

Hver øy har sine egne bygninger med masse detaljer.
Så har man litt å studere hvis man blir lenge på badet.

Tid for varme sokker

Store prinsesser kan også ha rosa sokker. Storesøster har vokst ut av de fleste ullsokkene sine, og hun har funnet ut at tynne ullsokker er deilige å ha rett på foten. Rosa var helt greit, bare det var litt mønster på dem.

Valget falt på helt enkle sokker i vrangbordstrikk, der annenhver rettmaskeribb er byttet ut med et enkelt hullmønster. Judith har beskrevet det nærmere i bloggen sin, det er der jeg har hentet ideen fra. Enkelt for meg - og likevel nok mønster til at tenåringsfrøkna kunne godta dem.

Har strikket i Ida Strømpegarn på p. nr. 3,5 og 3.

I strikkeverdenen lærer man stadig noe nytt! Selv om jeg trodde jeg hadde vært borti alle oppleggingsmåter som finnes, fant jeg en ny (for meg) i en bok da jeg skulle strikke disse sokkene. Det ble sagt at den skulle passe godt til sokker siden den var meget elastisk. Synes ofte det er vanskelig å få opplegget løst nok, selv om jeg legger pinnene dobbelt eller bruker en tykkere pinne. Teknikken har navnet Old Norwegian cast-on eller German Twisted cast-on. Du finner gode beskrivelser her eller her. Litt plundrete i starten, men verdt strevet. Kanten ble veldig elastisk og strammet ikke det minste.

Wool Peddler's Shawl

Forrige helg var vi på tur ved sjøen - og da trengte jeg et strikketøy som kunne strikkes på rundpinne. Ikke så morsomt med heklenåler eller strømpepinner som forsvinner mellom bryggesprekkene. Valget falt på dette sjalet fra boken Folk Shawls av Cheryl Oberle.

Har brukt Tiur fra Dalegarn og p. nr. 4,5. Jentene mine elsker å være modeller - denne gangen var det storesøster som fikk oppgaven.

Navnet "Wool peedler's shawl" kommer av følgende: For noen århundrer siden var det vanlig å bringe kurver med varene sine til markedsplassene og selge dem der. Kvinner som solgte hjemmestrikkede strømper, votter eller garn kledde seg ofte i sjal med klare rødfarger for å bli gjenkjent i mengden.

Derfor burde dette sjalet egentlig vært knallrødt, men lageret mitt inneholder ikke så mye av den fargen. Så det ble blått i stedet.