Skolearbeid, skryt og oppgitthet

I lillesøster sin klasse sto strikking på timeplanen i vinter. Som hjemmeværende mamma tok jeg gladelig rollen som ekstrahjelper i klasserommet. Det ble mange fine strikketimer sammen med 24 hyggelige 4.klassinger. 

Vrangbordene ble strikket ferdig på forhånd, slik at elevene bare kunne strikke rundt og rundt og rundt og rundt............. Farger og form på lua fikk de velge selv, så det var stor variasjon i designet.Til slutt ble luene lett tovet for å kamuflere eventuelle ujevnheter. 

Det ble lagt vekt på at de skulle lage en ting de kunne bruke og ha glede av, og det var mange stolte barn å se i slutten av dette prosjektet. Både gutter og jenter fikk etter hvert et godt tak på strikkekunsten. All honnør til lærerne på barneskolen som legger vekt på 

• - innlæring av håndverket
• - å lage et produkt som er motiverende for elevene fordi det kan brukes
• - å gi mulighet for individuelt design innenfor faste rammer

Lillesøster har brukt luen sin masse, selv om det egentlig har vært litt for varmt for en så tykk lue. Nå har hun fått blod på tann og er i full gang med neste prosjekt - regnbuefargede leggvarmere.

På ungdomsskolen legger de mer vekt på design, mens håndverket ofte kommer i bakgrunnen. Mellomsøster på 8.trinn har brukt store deler av vinteren på denne nøkkelringen. Synes den har et fint uttrykk og er dyktig utført, men jeg stiller likevel spørsmål ved en del av kunst- og håndverks undervisningen på ungdomstrinnet.

Strikkingen på 8.trinn skulle bestå av å strikke en lapp i rillestrikk som det senere skulle klippes ut en nøkkelring av. Før de satte igang med oppgaven, måtte de strikke litt for å vise at de kunne denne kunsten. Min datter og flere med henne klarte å strikke ganske mye på to timer, masker som senere måtte rekkes opp igjen fordi det bare var øvelse.......... Stiller også spørsmål ved valg av felles oppgave for alle - er dette et motiverende arbeid for en 13-14år gammel gutt? En annen ting jeg stiller spørsmål ved er lærernes kompetanse - de får lite veiledning og materialkunnskap - mellomsøsters eple skulle egentlig vært hvitt, men det hvite garnet tovet ikke.

Siden jeg er dypt engasjert i dette feltet har jeg skrevet til skolen og påpekt en del ting jeg reagerer på. Her er mesteparten av det jeg skrev hvis noen er interessert i å lese det. Og for all del, det er helt sikkert store forskjeller fra skole til skole.

Kunst og håndverksfaget – hvor er håndverket?

Undertegnede og flere andre foreldre på 8.trinn har spesielt reagert på forrige ukes innledning til strikkekunsten.  

Når min datter på 8.trinn kommer hjem og forteller at de skal strikke en lapp som de senere skal tove og klippe ut av, lurer jeg på hvor progresjonen i faget har tatt veien. Til sammenligning har jeg en datter på fjerde trinn som er i full gang med å strikke lue…… At de dessuten blir satt til å øve seg på å strikke for siden å rekke det opp igjen synes jeg er sløsing med barnas tid og veldig lite motiverende. Det er viktig å ta vare på skapergleden og la dem få lov til å skape noe utfra sine egne forutsetninger. Ungdommer på 8.trinn vet om de kan strikke eller ei, de vet også hvor mye de behersker av teknikken. Så kan jo de som trenger øvelse trene, mens de som behersker det kanskje kunne få en ekstraoppgave der de hadde muligheter til å utvikle sine ferdigheter ytterligere.

I de fleste andre fag ser man en økende utvikling av ferdigheter som bygger på det man har lært i tidligere klassetrinn.  På barnetrinnet har de i mange år gjort en fantastisk jobb med å lære barna grunnleggende ferdigheter i flere typer håndverk. Barna får med seg hjem produkter som holder en høy håndverksmessig kvalitet. Det legges vekt på at de skal gjøre et ordentlig arbeid helt ned til den siste finpussen og de lager produkter som de er stolte av. Dette ser jeg lite til når det gjelder ungdomsskolens kunst- og håndverksundervisning. Mye av det som mine barn har hatt med seg hjem er de enten svært misfornøyde med eller det har havnet rett i søppelkassa uten at jeg har fått se det. Jeg stiller også spørsmål ved valg av oppgaver som alle må gjennomføre – det må være lite motiverende for gutter på ungdomstrinnet å hekle mobilvesker eller lage nøkkelringer? Det finnes jo så mange stilig luer og skjerf som ikke nødvendigvis er så mye mer arbeidskrevende dersom man bruker tykt garn. Disse er det dessuten lett å sette sitt personlige preg på, og kan lages i alle vanskelighetsgrader. En liten differensiering er vel mulig?

Nå er jeg klar over at undervisningen på ungdomstrinnet dreier seg mye om design, kunst og arkitektur, men jeg mener likevel at det er viktig å beherske grunnleggende ferdigheter i faget før man kan lage et design som er praktisk og funksjonelt. Det å mestre disse ferdighetene har vært viktig for mennesker gjennom århundrer, det har rett og slett vært en nødvendighet i hverdagen. Sånn sett er de en viktig del av vår kulturarv og viktige å ta vare på og bringe videre. Selv for dagens mennesker kan det være en fordel å kunne noe om disse teknikkene. I tillegg til at det er moderne å kunne skape sine egne plagg, er det også en kilde til skaperglede og rekreasjon for mange mennesker. Heldigvis har jeg mye kunnskap om gamle håndverksteknikker slik at jeg selv kan lære dem videre til mine barn. De får utvikle sine kreative evner og kan designe mønstre innenfor en teknikk de har kunnskap om og er interesserte i. De, og mange av deres jevnaldrende, er faktisk ganske dyktige, men dessverre er denne typen kunnskap lite vektlagt på skolen. Det inspireres heller ikke til å utvikle den videre.

Håper i det minste at våre barn slipper å sitte en hel time å strikke «for moro skyld» i fremtiden og at de får lage noe som er motiverende for dem og som de er stolte av å komme hjem med. 

PS! Storesøsters store kunst og håndverksprosjekt - NOE Å HA NOE I - kommer i neste innlegg. Hun har mer tiltro til mine enn de aktuelle lærernes ferdigheter på håndarbeidsfronten, så jeg har tatt meg av veiledningen. Selv har hun  brukt mye av tiden på skolen på å veilede og bistå sine medelever.