søndag 19. april 2009

Veien blir til mens man går......

I utgangspunktet skulle jeg strikke Susannetrøya fra boken Strikk til Nøstebarn. Hadde noe tynt ullgarn med korte fargeskift liggende. Og siden lillesøster foretrekker ull framfor fleece, tenkte jeg det kunne være greit med noe som ikke var så veldig varmt.

Fulgte mønsteret opp til ermene skulle strikkes, men etter det ble ingenting slik jeg hadde planlagt. Fikk noen andre ideer underveis, så det ferdige resultatet ble seende slik ut.

Felte av noen masker under armene og la opp masker til et rundt bærestykke. Dette strikket jeg fram og tilbake siden jeg ville ha rillestrikk. Strikker jo ikke vrangt hvis ikke jeg må. Delene er festet sammen med pynteknapper. Har ikke laget knapphull, for det var unødvendig. Siden jeg satt igjen med litt garn strikket jeg en volangkant nederst. Hadde nok vært like fin i ensfarget garn, men slik ble det nå denne gangen.

Etter å ha kikket i knappeskattekisten fant jeg flere eksemplarer av knapper i ulike rosatoner som hadde passet perfekt til formålet. Men - jeg hadde jo lovet lillefrøkna at hun kunne bestemme knapper selv, og hun valgte selvfølgelig noen helt andre. Disse lyser jo opp i det minste.

5 kommentarer:

  1. Jøss - jeg blir imponert av slik kreativitet! Jeg er kun kreativ hvis jeg har et mønster å gå etter;-) Resultatet ble veldig fint.

    SvarSlett
  2. Veldig søt, både med kragen og de skjønne knappene. Så moro å kunne dikte videre på et mønster, og få så flott resultat!

    SvarSlett
  3. Så flott den ble da! Du er flink som klarer å "leke" deg fram og komponere selv.

    SvarSlett
  4. Den ble myyyyye finere enn originalen!! :-)

    SvarSlett

Skriv gjerne en liten hilsen - det blir jeg glad for