Nå begynner det å bli kaldt - det var frost i natt!
Da er det godt å ha noe varmt å sitte på. Dette sitteunderlaget i tokrokshakking fant jeg oppskrift og inspirasjon til hos Mariannes Fiklerier. Det er hakket i Cortina fra Gjestal og med hakkenål nr.9. Tovet med grønnsåpe på 60 grader. Det ble kjempetykt og godt. Blir nok ikke det siste av den sorten.
Faktisk er underlaget hakket av to rødfarger - noe som var helt uhørt i min barndom!
Tar med lillesøsters selvportrett som hun laget på skolen for noen dager siden. Hun har klippet det ut selv - og vi har hengt det opp på døra inn til rommet hennes. Men det var en ting vi ikke tok med i beregningen. Nesten alle i familien blir skremt når vi kommer ut i gangen. Det ser nesten ut som om det står et menneske der.....
Nok et Queen Anne skjerf har sett dagens lys. Denne gangen heklet i Julia som jeg kjøpte på Gjestal og på heklenål nr. 7. Enkelt og spennende mønster. Synes skjerfene blir veldig dekorative. Falt i smak også hos min niese som er bare halvparten så gammel som jeg er. Link til mønster finnes i et tidligere innlegg.
Fant en artig oppskrift på en lue som jeg skulle strikke til skjerfet - der toppen var laget av forkortede rekker i seks felter. Den ble bare litt stor, så jeg skulle tove den en smule. Puttet den dessverre i maskinen og da jeg tok den ut passet den knapt nok til Babyborn. Etter å ha brukt mange krefter på å strekke den ut igjen, har jeg kommet fram til at jeg kan bruke toppen som utgangspunkt for et nytt hodeplagg. Det gjenstår bare å tenke ut hvordan.....
Dette blir jo en form for re-design. Min lillesøster er veldig opptatt av å bruke stoffer hun har liggende til å skape noe nytt. Endel av det har hun vist fram på sin nyopprettede blogg som heter Birgittes redesign med mer
Her er utstyret til min andre store hobby. For tre år siden fant jeg fram klarinetten igjen etter nærmere atten års pause. Det er jeg glad for. Spiller en gang i uka i et lokalt amatørkorps som jeg trives veldig godt i. Vi har det morsomt på øvelsene og jeg liker musikken vi spiller.
Førstkommende helg skal vi ha høstkonsert på skolen der jeg bor. Det blir spennende!
Vi spiller lite typisk korpsmusikk (les: marsjer) utenom 17. mai. Og på denne konserten blir det melodier både fra min ungdom og vel så det - og låter som er nye av året. Her er litt av det vi skal spille:
Garden Party (Mezzo Forte)
Happy together (The Turtles)
Chicago-potpurri med Make me smile , Does anybody know what time it is? , Saturday in the park og 25 or 6 to 4 (Chicago)
Birdland ( Joe Zawinul)
Trubbel(Olle Adolphson)
Hold on, be strong (Mira Craigh)
Scared of heights(Espen Lind)
Det er jammen laget mye fin musikk!
Mellomsøster har ikke den samme kjærligheten til strikkepinner som storesøster og jeg, men hun liker å hekle litt nå og da. Trenger litt hjelp ennå - men blir stadig mer selvstendig. Disse gryteklutene er det kanskje noen som finner igjen under juletreet. Heklet i et mellomtykt bomullsgarn som jeg ikke husker navnet på.
Dette er Bainbridge Scarf som jeg plutselig snublet over på en av mine bloggrunder. Falt for det litt uvanlige ved modellen - det er nemlig en bred, ti cm høy tube med en snor i hver ende. Her er mellomsøster modell. Halsen hennes er nok i tynneste laget. Oppskrift og en instruksjon i hvordan man tar skjerfet på seg er skrevet ned av Pepperknit.
Kjøpte to nøster Bris på Gjestal i noen nydelige blåfarger. Akkurat nok til dette skjerfet som heter Queen Anne's Lace Scarf. Heklet med heklenål nr. 6. Mønsteret var kjempegøy å hekle og det gikk utrolig fort. Dette beholder jeg nok selv - men det er ikke så usannsynlig at det blir flere siden. Kanskje med tykkere garn.
Her er en liten fyr som kan sittes på. Fort gjort å strikke, men monteringen er ikke så spennende. Ikke så lett heller, forresten. Vanskelig å bli fornøyd med de broderte detaljene. Oppskrift og garn ble med meg hjem fra besøket på Gjestal. Strikket i Cortina på p.nr.8. Har gjort noen forandringer på mønsteret ved å hekle en mørk rosa kant rundt hele arbeidet. Ørene er brettet ned og henger fast med trykknapper som også brukes til å holde grisen sammenrullet. Da med to ekstra halve trykknapper på baksiden.
Hva er meningen med dette da?
I går var jeg innom bloggen til Sols(tr)ikke og fant link til en måte å lage nøster på slik at man kan ta tråden ut fra innsiden. Har sansen for enkle løsninger, spesialutstyr krever så mye plass i skuffer og skap. Så jeg måtte i gang straks. Ved hjelp av denne pappsylinderen og mine to hender ble dette nøstet til. Ikke så tydelig at tråden kommer ut innenfra, men det gjør den. Brukte temmelig lang tid, det må jeg innrømme, men nå var det et veldig tynt garn også. Sikkert både enklere og raskere med tykkere garn.
Har du lyst til å prøve, finner du framgangsmåten her hos laughing pusple goldfish designs.
Ikke lett å ta bilde av seg selv,gitt! Rotete bakgrunn ble det også. Denne strikket jeg på hytta i helga. Strikket i Safirgarn på p.nr.3,5. Bak mønsteret er det en like bred kant i glattstrikk. Har oppskrift og garn til sokker i samme mønster - men har ikke begynt på dem ennå. Mønster fra Gjestal, fikk den som presang i et ferdig sett.
I går hadde vi sol - og jeg tok meg tid til en liten fotograferingsrunde i hagen innimellom arbeidet med å stelle til barneselskap for seksåringen
Rogn i høstskrud
Flotte rødfarger på en liten Astilbe
Synes fargene på denne også er nydelige
Japanske/kinesiske lykter
dvs. det som er igjen av dem. Lillesøster vil så gjerne "smelle" dem
Noen blomster er det fortsatt å glede seg over
Høstasters
Høstbergknapp eller oktoberrose
Smådodren blomstrer ivrig og har en nydelig honningduft
En av 120 lobelia jeg sådde i vår
Og dette er er norske valnøtter; plukket av ei venninne, og vasket og skrubbet av mannen min. Nå skal de ligge og tørke fram til jul. Dette blir spennende - har alltid kjøpt nøttene i butikken. Nøttene ser slik ut før det blir høst.
God helg!
Vi reiser på hytta - så kanskje jeg får ferdig litt håndarbeid snart. Problemet er at jeg stadig slipper opp for garn til å gjøre ferdig prosjektene mine.
Dette har tatt tid. Men her er mine septembersokker. Likte ikke de lange trådsprangene i mønsteret, så min løsning ble å brodere de dansende damene på med maskesting til slutt. Valgte å bruke fire forskjellige farger for å få de litt festlige. De skal sendes i posten til en ganske festlig dame, nemlig. Mønsteret heter Dancing Lady . Mitt eksemplar er strikket i Arwetta Strømpegarn på p. nr. 2,5. Den ene ble litt strammere strikket enn den andre, men jeg håper det jevner seg ut. Strikker dem ikke en gang til....
Storesøster vil gjerne lære det meste. Hun handlet stoffer i farger hun likte - og har med litt veiledning sydd denne løperen. Det trengtes litt mer tålmodighet og nøyaktighet enn hun var klar over før hun satte i gang. Denne skal pakkes inn og bli en julegave til farmor.
Disse tre har jeg fått av Akvarella. Veldig koselig å bli satt pris på. Jeg er ofte innom bloggen hennes og kikker, hun kan mange forskjellige teknikker. Hun tar også veldig flotte bilder. Og vi er vel egentlig 25 år på innsiden begge to......... Jeg er iallfall 40 bare på utsiden.
Disse bloggene setter jeg også stor pris på å lese:
Hannes Hage
Torunn's Hobbyblogg
Strikkemor(o)
Mimounas hobbyblogg
Strikketing og andre greier
Setter veldig pris på å kikke innom hos dere - ta med en award eller tre hvis dere vil !
Siden alle mine prosjekter er halvferdige for tiden er det godt at det er noen andre som er flittige. Storesøster kjøpte dette sytøyet på mandag - det var ferdig onsdag formiddag. Skjegget og luekanten er bare festet i kantene - og er stappet med vatt. Vet ikke akkurat hva stingene heter, men de minner om knapphullsting. Til sin mors store glede er hun etter hvert blitt ganske selvhjulpen når det gjelder broderier. Men det er stadig nye teknikker hun vil prøve ut - akkurat nå holder hun på med en løper i lappeteknikk. Synes det er gøy at vi er interesserte i de samme tingene.
I høstferien har vi hatt et fellesprosjekt på pinnene, storesøster og jeg, men det kan ikke vises i bloggen før julegavene er pakket opp.
Et besøk her var gårsdagens store hendelse. Hadde en spennende dag sammen med familien. Er veldig takknemlig for at jeg har søstre som gir meg en slik uvanlig presang. Og minst like takknemlig for den mottakelsen vi fikk på fabrikken og i butikken. Detaljene skal få være en hemmelighet - men dagen ble fantastisk. Hadde med meg ikke mindre enn 3,3 kg garn hjem igjen - så nå skulle jeg ha for en god stund.
Oltedal var et utrolig idyllisk sted. Flotte fjell, vann og sauer overalt. Imponerer meg at det forsatt finnes norske, velfungerende bedrifter på små steder. Det er moro å møte mennesker som virkelig brenner for det de holder på med - og som gir god service. Alt dette opplevde jeg på Gjestal Spinneri. Designen er egenutviklet og skiller seg ut fra andre garnprodusenter. Det er flott at det er noen som tør å gå egne veier. Av beundring for bedriften og menneskene der vil jeg gjerne gjengi litt av det som står på deres hjemmeside om bedriften. Synes det er en flott beskrivelse av en flott bedrift.
HISTORIEN OM GJESTAL
lånt fra hjemmesiden
I 1937 bestemte de seg, disse menneskene i Oltedal. De visste hvordan ull kunne spinnes til garn. De visste at det var i Oltedal noen av de menneskene som var flinkest til å spinne garnene holdt til. De etablerte sitt spinneri, i 1937.
Stifterne av Gjestal Spinneri mente den gang at Oltedal var det stedet der det hver eneste dag var mulig å spinne varm ull til vakre garn. Det var der den nødvendige kraften var. Og det var der sauene hadde det godt og ullen var best.
De holdt på det de mente og mente det de sa, i 1937. Menneskene i Oltedal og maskinene i fabrikken har spunnet garn hver dag siden. Ingen har ennå klart å flytte Gjestal Spinneri. Garnene derimot, de har endt opp som både gensere og raggsokker og nær sagt hva som helst i store deler av verden.
Gjestal Spinneri har alltid vært i Oltedal, men aldri vært isolert. Menneskene og maskinene der har alltid fulgt med på utviklingen i verden utenfor. Ja, mange mener at Gjestal Spinneri har ledet an utviklingen. Siden 1937 har trendene og motebildet gjort både små og store vendinger, og Gjestal har, med den naturligste mine, gjort vendingene som har vært nødvendige: startet med eget design av modeller og oppskrifter, utviklet nye garntyper og farger, vært en levende bedrift med mennesker som alltid har ment at det er moderne å lage ting selv. Gjestal Spinneri er fremdeles i Oltedal.
Hva er hemmeligheten? Hemmeligheten er råvarene. Hemmeligheten er nærhet til råvarene. Hemmeligheten er respekten for råvarene. Respekten for naturen og naturens gang. Hemmeligheten er hensynet til de menneskene som trenger eller ønsker seg skikkelige garn. Og gleden over å kunne gi dem nettopp det.
Hemmeligheten er egentlig ingen hemmelighet: Hvis du vil bli skikkelig god i noe, så lærer du det av noen som har gjort det hver dag før deg, og så sørger du selv for å kunne gjøre det hver dag – på det stedet der du kan gjøre det best. På Gjestal Spinneri lages det garn hver dag, av mennesker som har gjort det hver dag. De kan det. Det lages garn av alle slag – for kan det strikkes, så kan det strikkes i et garn fra Gjestal Spinneri.
Når vi ikke lenger strikker fordi vi må, hvorfor strikker vi da? Ganske enkelt fordi så mange av oss har så utrolig lyst til å gjøre det. Vi strikker fordi vi ønsker oss plagg vi er alene om. Vi strikker fordi vi vil oppleve et resultat som alltid er større enn summen av hver enkelt del. Vi strikker som ren rekreasjon, for å hvile. Gjør den stille tikkingen av strikkepinner, synet av garn som raskt blir til masker, masker som sakte blir til stoff og plagg, noe godt med oss som mennesker? På Gjestal Spinneri vet vi at det gjør noe med oss, og vi tror at det gjør noe med alle de som kjøper garnene våre også. Garnene fra Gjestal Spinneri blir strikket som aldri før.
Ull er et naturens mesterverk, sier mange. Og garnene fra Gjestal Spinneri, ja de er ikke langt unna de heller!
Ullgarnene fra Gjestal Spinneri blir spunnet på fabrikken utenfor Ålgård, noen mil sør for Stavanger. Stedet er Oltedal og det er sannsynligvis det beste stedet i verden for å lage garnene til Gjestal Spinneri.
Dette var dagens reklame. Jeg skal være mer bevisst på å velge norske produkter framover - vi har jo så mye fint i Norge!
Strikket pulsvarmere i ferien til nok en musikant - fløytespiller denne gangen. Strikket i en tråd Drops tynn alpakka (ensfarget) og en tråd Indiecita alpakka (multifarget) på p. nr. 4. Oppå håndbaken er det et enkelt flettemønster. Vrangbordstrikk rundt håndleddet, så de sitter godt på hånden. Eneste endringen jeg ville ha gjort om jeg skulle lage dem om igjen er å ha en maske eller to mer mellom tommelen og mønsteret. Da hadde det kommet midt oppå votten - nå er det en tanke skjevt. Men man kan dra litt i det...... Oppskrift fra Classic Elite Yarns.
